Lohengrin

I morgen er det ny cellegiftkur så jeg har lenge planlagt å unne meg en tur i Kungliga Operan i kveld, mens jeg enda er i relativt god form, for å se Lohengrin. Det ble er ganske hektisk dag. Først var jeg ute med min nye fine trillebag for å handle inn det siste av melk og bananer så alt skal være klart til i morgen. Så måtte jeg inn på Radiumhemmet for legebesøk og blodprøver. Da jeg kom hjem hadde jeg fått hentelapp for luene jeg har bestilt fra Suburban Turban, så da ble det nok en spasertur. I dag har det vært strålende fint vær og ganske varmt, og jeg er nok den eneste som går med lue i dag. Det ble faktisk litt i varmeste laget, men å ta den av var uaktuelt.

Jeg ville ha god tid inne i Stockholm, så da jeg kom hjem fikk jeg såvidt tid til å spise litt og åpne pakken før det var på tide å gå til togstasjonen. Jeg ruslet rundt i Gamla Stan en stund før jeg gikk bort til operan og fant plassen min. Jeg foretrekker tredje rad, nede, font. Da får man både rimelige billetter og bra utsikt. Vanligvis stortrives jeg i operaen, men i dag merket jeg at jeg har gått gjennom heftig medisink behandling og at jeg ikke orker like mye som før. Vanligvis pleier jeg å lene med på albuene på den røde fløyelskanten for å få bedre utsikt over scenen. Det kunne jeg ikke gjøre i dag. Den opererte armen hovner ved den minste overanstrengelse eller trykk, og den andre armen er enda litt øm etter at jeg fikk lagt inn PICC-line. Setene er heller ikke ergonomisk utformet, og jeg merket fort at ikke alt var helt bra med ryggen min. Første akt gikk bra. Under andre akt ble jeg veldig trøtt og klarte ikke å tenke på annet enn at jeg ville hjem og sove, og for første gang måtte jeg altså gå før forestillingen var over, i pausen mellom andre og tredje akt. Jeg har alltid undret over andre tilskuere som bare forsvinner i pausene og ikke kommer tilbake til neste akt, og nå er jeg altså en av dem. Et lite nederlag.