torsdag 24. mai 2012

Cellegift 3

Nå er jeg kommet halvveis i cellegiftbehandlingen. I dag har jeg fått min siste kur med FE100C. Nå er jeg ferdig med Fluourouacil som gir sår i munnen, ferdig med Epirubicin som skader hjertet og ferdig med Cyclofosfamid som ødelegger fertiliteten min. Neste gang, 14. juni, blir det første av tre kurer med Taxotere. Den bivirkningen som bekymrer meg mest med Taxotere er nerveskader i hender og føtter som gjør at man dovner bort og får stikkinger.

Min faste pleier på avdelingen er på kurs i dag, så en annen pleier tar seg av meg i dag. Jeg blir henvist til et firemannsrom, og i løpet av den tiden jeg er her i dag er vi tre personer som ligger her. Jeg er usikker, men jeg tror at damen som ligger rett ovefor meg er den samme jeg delte rom med sist gang; jeg som trodde at det bare var i amerikanske filmer at man møtte på samme mennesker ved hver behandling.


 Det tar litt tid å komme til rette i sengen. Sko skal av og må stå på samme side som dryppstativet (ellers blir det fort upraktisk om man skal på do imellom medikamentene), jakke og genser må av, mat, drikke, mobil, bok og iPod må legges klart på bordet. Dessverre er det slik at alle bord på avdelingen er plassert på venstre side av sengen, som er den armen jeg får dryppet i. Og bordet kan ikke flyttes på grunn av ledningen til alarmknappen som er fester i en kontakt på akkurat den siden. Vel, vel...det går, selv om det er litt upraktisk å få tak i ting på venstre side med høyre arm.






Dette rommet er lysere enn det rommet jeg lå på sist gang (som jeg tror må ha vært det mest deprimerende rommet på hele avdelingen) og muntert dekorert med blomster i taket. Behandlingen tar circa tre timer denne gang,  ettersom avdelingen er tom for kvalmestillende Betapred til injeksjon og jeg isteden må få Betapred i tablettform som må få virke i en time før cellegiftbehandlingen kan starte. Under tiden ligger jeg og leser bok, spiser lakrisgodteri og hører på Don Giovanni.




Ved forrige faste legesjekk to dager før behandling sa legen at mine blodverdier viser at jeg tar meg godt opp mellom behandlingene og derfor kan slippe å ta blodprøver før neste behandling. Årene i albuekroken min begynner å bli såpass ømme,ødelagte og blå av alle blodprøver jeg har vært gjennom de siste månedene at jeg ser frem til å få noen uker fri.


Når jeg kommer hjem føler jeg meg litt dårligere enn forrige gang, men ikke så ille som gangen før det. Litt lett fyllesyk bare. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar