17. mai

Da jeg våknet i morges sjekket jeg dagens dato på vekkerklokken. Jeg oppfattet at det var den 17. men akkurat der og da kom jeg ikke på at det faktisk var 17. mai. I går fikk jeg et trusselbrev fra Försäkringskassan; det er noen papirer som må ordnes så snart som mulig. Derfor satte jeg meg på toget i dag morges for å reise inn på jobb for å få det fikset og faxet. Mens jeg satt på toget tenkte jeg at jeg kunne utnytte tiden til å ta en telefon til min kontaktsykepleier på Radiumhemmet, og stusset veldig da jeg kom til en telefonsvarer som ba meg ringe tilbake under åpningstider 8 til 16 på helgfrie hverdagen. Så kom jeg på at jeg hadde sett et oppslag på butikken om åpningstider Kristi himmelfartsdag 17. mai. Når man har vært sykemeldt over en litt lengre periode så mister man litt oversikt over helligdager. Vi som er syke opererer med hverdag (dager vi kan ringe/møte sykepleier og lege) og helg (dager vi ikke kan ringe/møte sykepleier og lege). Ettersom dagen i dag tydeligvis var en helligdag, og damene i sekretariatet som kan hjelpe meg med papirarbeid ikke er på jobb, så var det plutselig ikke noe poeng i å ta turen inn til Universitetet. Derfor hoppet jeg av toget i Upplands Väsby, og ettersom det var en fin dag med fint vær så ruslet jeg rundt der i noen timer.

Jeg tok en tur innom kjøpesenteret Väsby Centrum, hvor jeg oppdaget en ny bruktbutikk (og fant et smykke, to bøker og en CD), og pratet masse med diverse damer i diverse butikker som selger sminke (Nå har jeg mistet nesten alt håret, og plutselig blitt veldig opptatt av sminke).

Noe av det beste med å bo i Sverige er å slippe korpsmusikk og oppstyr på 17. mai. Men etter handleturen min tenkte jeg at det ville være koselig å sette seg på et konditori og lese litt på en artikkel, og feire med et stykke marsipankake (my favourite) eller prinssesstårta som det heter her. Mens jeg satt der kom det plutselig en finsk dame bort til meg og spurte hva jeg leste. Uten at noen av oss nevnte noe spesifikt så var det tydelig at vi hadde kreft til felles (jeg hadde lue på, damen hadde kort hår og caps), og damen holdt en lang monolog (jeg fikk ikke sagt så veldig mye) om sykdom, Försäkringskassan, likestilling (jeg vet ikke helt hvor det temaet kom fra, men det var hennes monolog), insekter og politikk. Og så, like plutselig som hun hadde dukket opp, var talen over og hun marsjerte ut døren med et "lykke til med Försäkringskassan".

Nå som jeg er sykemeldt blir det ikke labarbeid på meg denne sommeren. Men allikevel går jeg rundt å kikker etter perfekt gress til sommerfugllarver. Poa annua, aka Tunrapp, er skikkelig godteri for larvene og finnes overalt i bed og rundt trær i parker og langs veier.