PICC-line

I dag har jeg vært inne på Södersjukhuset på Södermalm for å få lagt inn en PICC (Peripherally Inserted Central Catheter), eller PICC-line som det ofte kalles, i venstre arm. En PICC består av en lang tynn slange av silikon som føres inn i en større blodåre i armen (i mitt tilfelle den venen som heter Basilica på innsiden av overarmen) såpass langt at tuppen av slangen til slutt ligger i et større blodkar rett ovenfor hjertet. På utsiden av armen er slangen koblet til en munning som cellegift kan føres direkte inn i så jeg ikke trenger å stikkes i armen. Siden en PICC fører cellegiften direkte inn i et større blodkar med større gjennomstrømning, isteden for i et mindre blodkar i armen, så vil det gi mindre irritasjon på blodårene. Mine tre første cellegiftkurer, som består av en blanding av tre medikamenter som kalles FEC (Fluorouracil, Epirubicin og Cyclofosfamid), virker spesielt irriterende på blodkar og det merket jeg veldig godt etter min første behandling da jeg enda ikke hadde fått satt inn PICC og måtte får cellegiften inn i en åre i håndleddet. Da hadde jeg problemer med hevelse i hånden og smerter i armen i lengre tid (smertene har jeg forøvrig fremdeles) så det skal bli godt å slippe det de neste to gangene. Det var to snille sykepleiere på Södersjukhusets onkologklinikk som satte inn PICC-line ved hjelp av ultralyd for å finne riktig blodåre. Så måtte jeg gå til røntgenavdelingen for å ta bilder så man kunne vurdere om tuppen på slangen lå i riktig posisjon. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur til å ta bilder var det en dame på venterommet som kom bort til meg og ville vite hvor jeg hadde kjøpt luen min. Hun hadde nemlig en venninne som hadde mistet håret og som hadde hatt problemer med å finne bra hodeplagg. Siden jeg er så fornøyd med alle mine luer fra SuburbanTurban har jeg alltid med meg en bunke små lapper med nettadressen i tillfellet noen skulle ønske å vite hvor man kan få fine hodeplagg, så damen ble veldig glad. Røntgenbildene viste at slangen satt litt for langt inne, noe som er normalt. Det er lettere å sette slangen for langt inn og så dra den ut til den sitter riktig, enn å ikke sette den langt nok inn og så skulle rette opp. Så da fikk jeg gå tilbake til onkologklinikken hvor sykepleieren fikk dra slangen ut litt før hun festet den på nytt med tape, gassbind og så dekket hele med gjennomsiktig plaster. Mens sykepleieren holdt på fikk jeg sitte i et rom med lenestoler som brukes for de som skal få cellegiftbehandlinger som ikke tar så lang tid eller som foretrekker å sitte. Dette rommet hadde en utrolig fin utsikt over Årstaviken. På Radiumhemmet på Karolinska Sjukhuset hvor jeg får min behandling har vi dessverre ikke like fin utsikt, bare en helikopterplattform på taket av nabobygget og helikopterbråk.

Siden jeg er veldig skeptisk til å ha ting av plast stukket inn i armen og jeg ikke vet hvordan en PICC-line kommer til å påvirke hvordan jeg kan bruke armen i hverdagen så har jeg brukt hele morgenen på å vaske klær og leilighet sånn at alt nå er klart til neste cellegift. Normalt sett skal ikke en PICC-line gjøre vondt, men det kan være ømt de første dagene.

PICC-line koblet til drypp. Den lille blåe buen er den tynne silikonslangen som går inn i en blodåre. Den store plasteret med blå piler på har en klipsmekanisme som munningen kan festes i. Når dryppet er koblet fra ligger slangen fra inngangssåret og frem til den røde ytterste delen under et stort plaster.