tirsdag 15. mai 2012

Fysioterapeut

I dag har jeg vært inne på Radiumhemmet for å ta blodprøve og for å treffe fysioterapeut. Blodprøven viste fine verdier (kroppen min har tatt seg opp ganske bra etter siste cellegift), faktisk såpass bra at onkologen er enig i at vi bare dropper blodprøven som var booket inn på fredag. Fysioterapeuten har forklart for meg at det er en kjent sak at St. Göran Sjukhus, hvor jeg ble operert, har en tendens til å "glemme" pasientene sine i etterkant av operasjon og ikke gi så veldig bra veiledning i hva det innebærer å ha fått operert bort flere lymfekjertler i armhulen. På St. Göran fikk vi treffe en fysioterapeut morgenen etter operasjonen, et tidspunkt når man faktisk ikke er helt på topp eller klar til å ta til seg informasjon. På Karolinska Sjukhuset blir pasienter invitert tilbake fire uker etter operasjon for å få denne informasjonen, når man er i litt bedre form. Fysioterapeuten så på armen min, målte for å se om det var noen betydelig hevelse og undersøkte bevegelighet og effekt på nervene i armen min. Dommen er at alt ser helt fint ut og at det som finnes av nedsatt følelse i armen og mikroskopisk hevelse er normalt så tidlig etter operasjon, og under cellegiftbehandling.

På vei ut fra Radiumhemmet traff jeg på en av damene jeg ble kjent med på sminkekurset. Da hun først ropte etter meg forsto jeg ikke hvem det var og jeg måtte forklare at jeg ikke kjente henne igjen med hår på (hun har funnet seg en parykk som kler henne mye bedre enn den jeg har liggende i en pose her hjemme kler meg). Da lo vi begge godt etterpå. Det var veldig koselig å få pratet litt med henne igjen.

Dagens drosjesjåfør for hjemturen var koselig og litt ekstra oppmerksom. Etter at han hadde spurt meg om jeg bor alene fikk jeg forespørsel om hva jeg skulle finne på resten av dagen, tilbud om å bli kjørt til butikken så jeg kunne handle og så bli kjørt hjem med varene (jeg takket pent nei) og et "kanskje vi sees igjen" da jeg ble sluppet av. Når man har en og trekvart pupp og har mistet nesten alt håret så blir man litt sjarmert av sånt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar