Lymfeterapeut

Denne uken har jeg vært ekstra plaget med armen. Det har kjentes vondt og stivt og hovent i overarmen, under armen og i det opererte brystet. Dessuten har jeg merket antydning til lymfestreng. Oppgitt og lei som man blir av slikt så har jeg ikke vært på jobb denne uken og ikke orket så mye annet heller enn å sitte i sofaen, drikke te og se på TV. Jeg har snakket med både kontaktsykepleier og lege på telefon og i dag har jeg vært inne på Rehabiliteringssenteret for å snakke med lymfeterapeut. Min største frykt er at jeg skal få lyfødem. Jeg er også veldig bekymret for en skade jeg fikk i armen under strålebehandlingen og som fremdeles gjør vondt innimellom og som jeg ikke har fått noe som helst utredning av ettersom legene faktisk ikke bryr seg.

Heldigvis har jeg en fysioterapeut/lymfeterapeut som, i motsetning til de fleste leger og pleiere på Radiumhemmet, både lytter, viser forståelse og har peiling på det hun uttaler seg om. Etter dagens møte med henne følte jeg meg både beroliget og positivt innstillt, og faktisk så synes jeg at armen kjennes litt bedre også, sånn helt uten videre. Hun har undersøkt og målt armen, og kunne ikke se noe som tyder på lymfødem som er på gang. Mye av plagene mine skal visstnok være forbundet med stråleskader i kroppsvev og at armen ikke er like mye i bevegelse som normalt på grunn av disse skadene. Det kan ta så lenge som tre måneder før disse skadene bedrer seg. Det er jo ikke rart man blir urolig når man ikke engang får vite det før  to måneder etter avsluttet strålebehandling. Jeg har fått beskjed om å gjennoppta tøyeøvelsene mine og i januar skal jeg få et treningsopplegg for basseng.