Julevasken

De siste månedene har jeg hatt vanskelig for å komme i gang med rydding og vasking. Det har jo hendt seg at jeg har vasket eller ryddet litt her og litt der, men det har liksom ikke blitt noe ordentlig husvask utav det. Vasking er ellers noe jeg pleier å bli fullstendig oppslukt av, nærmest som i transe kan jeg ta hele leiligheten mens jeg sorterer tanker og grublerier og kvitter meg med alle sånne ting som jeg ikke ønsker eller har bruk for lenger. Og etterpå føler jeg meg mye bedre. Jeg har egenlig gått og ventet på et rengjøringanfall i ganske lang tid nå.

I går, sent på kvelden, slo det endelig til. Det startet som det pleier med å brette klær og vaske kopper, men så slo det inn på et spor jeg faktisk ikke tidligere hadde tenkt over at jeg kanskje hadde behov for.

Jeg begynte å gå igjennom alt som har hopet seg opp under stuebordet. I sommer har jeg sittet i sofaen og bladd i kataloger med parykker, brystproteser og ufyselige hodeplagg. Rett i søpla! Alle papirer og innkallelser og informasjonsskriv fra ulike sykehus og mottagninger har jeg samlet sammen i en ringperm. Denne har blitt arkivert inne på boden sammen med en almanakk jeg har brukt til å notere alle kreftrelaterte hendelser i og en skrivebok som til tider har fungert som dagbok etter diagnosen. Parykker, luer og til og med brystprotesen, som tidligere har ligget fremme og lett tilgjengelig, pakket jeg fint inn og samlet i en pose som så ble ryddet inn på boden. Jeg tok for meg den store haugen med medisiner på soverommet og sorterte ut alt det som kan leveres inn på apoteket. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for de uåpnede eskene med medikamenter jeg har hentet ut, men jeg kunne jo ikke vite hvor mye kvalmedempende jeg ville ha behov for. Jeg har funnet et stykke tubifast som jeg brukte over PICC-line'en da jeg gikk på cellegift, kirurgtape og sterile kompresser fra tiden etter operasjonen, silikonbandasjer fra Stråleavdelingen og noen uåpnede alkoholservietter som jeg fikk for å rengjøre før jeg skulle sette Zarzio-sprøyter på meg selv. Et bittelite plaster kan jeg huske at jeg fikk med meg i reserve etter at jeg gav blodprøve kapillært. Jeg ble så kaldsvett på hendene av det at plasterene bare fallt av. Alt dette er ting jeg ikke lenger har behov for å ta vare på. På kjøkkenet har jeg fremdeles en halvfull boks med proteinpulver og noen flasker med proteinrike sjokoladedrikker i kjøleskapet. Under spisebordet fant jeg rekvisisjonen på parykk og falske øyenvipper. Jeg vet at jeg har fått parykker for hele det oppgitte beløpet. Jeg hadde også rett på øyenvipper for 950 kronor. Det holdt ikke til mer enn 11 par og lim måtte jeg kjøpe selv. På badet sto en bøtte på gulvet full av flasker med shampo og balsam av ulike slag der hvor jeg ryddet dem bort da håret begynte å falle av. Disse kan jeg så smått forsøke å få brukt opp nå, selv om jeg nok bare bruker en fjerdedel så mye per hårvask som jeg gjorde da håret var langt.

Klokken var ett før jeg fikk lagt meg. Enda er det litt igjen før jeg kan hente frem moppen, men det kjennes godt å ha fått så mye gammelt rask ut av veien.