Nå er det straks
tid for en ny runde med cellegift.
For to dager siden var jeg inne på ny
legeundersøkelse som er rutine før ny kur. Vi snakket om bieffekter jeg har
hatt av den nye cellegiften Taxotere. Denne gangen har jeg hatt litt lave
nivåer av hvite blodlegemer og legen skriver ut enda en resept på
Zarziosprøyter. Denne gangen skal jeg ta sju sprøyter, altså en forpakning med
fem sprøyter og to i tillegg. Jeg opplevde også et par netter at det ble tungt å
puste når jeg skulle ligge i sengen. Legen tror det kan skyldes litt vann på
lungene, så jeg får med meg noen vanndrivende tabletter som jeg skal prøve om
det skjer igjen. Jeg forklarer også for legen at armen min gjør en del vondt
nå. Jeg har lenge hatt problemer med å strekke venstre arm (den jeg har fått
cellegiften i på motsatt side av der jeg er operert) uten å helt vite om det
skyldes hevelsen fra PICC-line eller irritasjon i årene i armen fra den første
behandlingen som ble gjort uten PICC-line. At jeg har ganske mye arrvev i årene
i albuehulen etter å ha tatt så mange blodprøver de siste månedene i tillegg
til irritasjon etter FEC gjør at damene på prøvesentralen sier at årene mine
kjennes ut som sener. Når jeg i tillegg har problemer med å strekke armen helt
ut blir det ekstra vanskelig å treffe årene. Jeg spør legen om ikke noen kan ta
blodprøve direkte fra PICC-line for meg, og legen ordner så kontaktsykepleieren
min, Gunilla, kan gjøre det for meg dagen før behandling. Gunilla skal også ordnet
så en fysioterapeut kan se på armen min. Videre la vi planer for
strålebehandlingen som jeg skal starte ca. fire uker etter at jeg har fått
siste runde cellegift. Før jeg ringte etter taxi hjem tok jeg en tur innom
apoteket, som nå har sommeråpningstider og derfor litt ekstra lang kø. Dette
apoteket holder til på Radiumhemmet, og mennesker som mottar behandling her går
på mange medisiner. Derfor tar det ekstra lang tid å ekspedere hver kunde og
ventetiden for andre blir enda lengre. Omtrent en halv time tar det å vente på
de fire som var foran meg i køen. Attpåtil har legen min bare lagt til en
ekstra resept på Zarzio i tillegg til den gamle resepten som det enda er to
uttak på. Hun har ikke hevet begrensningen på uttak som gjør at jeg bare får
lov til å hente ut en eske av gangen.
Så i dag har jeg
vært inne på Radiumhemmet igjen for å få tatt blodprøvene som er obligatoriske
før ny runde cellegift. Da jeg satt i drosjen inn kom jeg på at jeg helt hadde
glemt å ta kortison på morgenen (med Taxotere begynner man medisineringen
allerede dagen før med fire ganger så mye kortison som når man går på FEC,
fordelt på to ganger). Først hadde jeg tenkt å spørre Gunilla om jeg kunne få
16 Betapredtabletter av henne, men siden jeg allikevel skulle innom apoteket
for å hente ut Zarzio kunne jeg liksågodt hente ut det siste uttaket av
Betapred i samme slengen. Zarzioen er kjølevare, så den ble skrevet ut, men
fikk ligge igjen i kjøleskapet på apoteket så jeg kunne hente den rett før jeg
skulle reise hjem. Etter at blodprøven var tatt ble det en kjapp brunsj i
gangen utenfor Bröst- och sarkommottagningen ettersom Betapred ikke skal tas på
om mage.
Dagens brunsj |
Så hadde jeg en halvtime til å tusle rundt på Radiumhemmet før jeg
skulle møte fysioterapeut. Fysioterapeutene oppholder seg på Sektionen for
cancerrehabilitering i helikopterbygget (det vil si det bygget som har
Karolinska Sjukhuset sin helikopterplattform på toppen) som ligger bak
Radiumhemmet. På Sektionen for cancerrehabilitering finnes diettister og
fysioterpauter, og et gymrom, og jeg har også hørt rykter om et basseng og et
bra vanngymnastikk-opplegg (eller ”vattengympa” som det kalles her). Det var
også her sminkekurset jeg deltok på i april ble holdt. Fysioterapeuten måler
omkretsen rundt armene mine på flere ulike steder. Det er litt forskjell, den
venstre uopererte armen er litt mer hoven enn den høyre opererte armen. Hun
sier at hun også kan kjenne en hevelse i albuen når hun kjenner etter, og at dette kan være noe av
årsaken til at jeg ikke får bøyd ut armen helt. Problemet er uansett
bevegeligheten i armen min. Jeg har hatt det slik i ganske mange uker nå, og
jeg kan i verste fall risikere at jeg får problemer med albueleddet om jeg ikke
får gjort noe med det. Derfor bruker fysioterapeuten tid på å gå igjennom et par
tøyeøvelser med meg som jeg skal gjøre hjemme 10x2 ganger to ganger hver dag
fremover. Øvelsene gjør at det strammer i underarmen både i håndleddet og inne
ved albueleddet, men så lenge det ikke gjør vondt sier fysioterapeuten at jeg
skal fortsette å tøye. Forhåpentligvis skal øvelsene ha effekt i løpet av den
nærmeste uken.
Helikopterbygget |
Så svipper jeg
innom apoteket igjen, enda lang ventetid, for å hente ut Zarziosprøytene og så
ringer jeg etter taxi hjem.
Hjemme er det en
del småforberedelser som skal gjøres før kur. Klær skal vaskes og mat skal
handles inn. Dessuten venter jeg besøk, så det jeg må i det minste støvsuge
over leiligheten og vaske over på badet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar