Saltvannsløsing til venstre og Taxoreredrypp til høyre |
Jeg får også kjølevotter på hender og føtter som vanlig. Jeg merker fort at hanskene ikke er riktig kalde. Det har blitt brukt hele dagen av andre pasienter og er ikke fått nok tid i fryseren i mellomtiden. Jeg får byttet hansker to ganger under behandlingen, men de nye som pleierne kommer med er heller ikke kalde nok til å beskytte særlig lenge. Dette blir er irritasjonsmoment. Jeg har jo fått vite at kontaktsykepleieren min at jeg skal få beskyttelse for negler på hender og føtter, for å forhindre bivirkninger, og da forventer man jo at man faktisk får det også. Mot slutten ber jeg pleieren skru av dryppet og stoppe behandlingen, men hun mener det er så lite igjen at hun ikke vil slå av. Jeg hadde kunnet sitte med føtter og hender i en bøtte med isbiter og vann og fått bedre beskyttelse enn det jeg fikk i dag.
Når dryppet er ferdig og jeg har fått saltvannsdrypp en stund for å skylle cellegift ut av PICC-lineslangen blir hele slangen fjernet. Pleieren tar tak i den blå silikonslangen og drar den ut, enkelt og greit. Det kjennes ikke og det kommer heller ikke noe blod. Den over 30 cm lange slangen jeg har hatt i kroppen de siste månedene virker helt tørr og ren når den er ute. Fantastisk! Jeg får et plaster over inngangssåret og beskjed om at jeg kan bade om to dager.
PICC-line |
I drosjen hjem holder jeg på å sovne, og når jeg kommer hjem legger jeg meg rett ned og sover i tre timer.
På kvelden reiser jeg og Storebror til O'Learys på Gallerian i Kista hvor vi møter Mamma og BA for å spise middag. Jeg spiser biff. Etterpå bowler vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar