De siste dagene har jeg vært veldig slapp og tung i hodet. Bortsett fra en tur til legesenteret for å få renset og lagt om på PICC-line'en så har jeg ikke vært ute av leiligheten den siste uka. Siden jeg venter middagsbesøk i kveld tok jeg meg en tur ut i går for å handle inn mat. Det tar ca. 20 minutter å gå til matbutikken, med en lett motbakke på slutten som jeg vanligvis traver oppover i full fart. I går ble jeg anpusten, sliten, varm og svett allerede før jeg var kommet til bakken. Da jeg hadde kommet halvveis hadde jeg aller mest lyst til å sette meg ned på benken til de gamle damene ved det lokale legesenteret og hvile meg. Det var nok bare av ren stahet at jeg fortsatte forbi benken. Turen hjem igjen ble ikke bedre.
Nå er det bare to dager igjen til sjette og siste cellegiftkur. I morges fikk jeg telefon fra kontaktsykepleier. Det er sommer og ganske travelt på Radiumhemmet og på Bröst- och sarkommottagningen, så hun lurte på om jeg kunne komme inn i dag isteden for i morgen. Det blir ingen legetime på meg denne gangen ettersom så mange av legene er på ferie og siden jeg har hatt relativt få komplikasjoner underveis i behandlingen. Gunilla tok blodprøve via PICC-line (det har jeg fått på forespørsel de siste to behandlingene ettersom jeg har vondt i armen og ikke vil bli stukket mer) og vi går gjennom listen jeg har over spørsmål. Jeg spurte også om min tilsynelatende dårlige fysiske form og tendenser til anstrengelseshodepine. Hun svarte at dette er ikke en uvanlig effekt av Taxotere.
Da jeg satt i taxi hjem fikk jeg telefon fra Gunilla. Hun hadde fått svar på prøvene mine, og de viser at jeg har lave blodverdier. Denne gangen er det de røde blodcellene. Det er nok dette som er forklaringen på at jeg har vært så slapp og har hatt lett for å bli anpusten i det siste. Gunilla forklarer at det i slike tilfeller er vanlig å gi en blodoverføring etter at man har fått cellegift og derfor må hun ha en blodprøve til. Hun skal ringe og sjekke om det må bestilles inn blod. Jeg er skeptisk. Jeg har virkelig ikke lyst på en blodoverføring. Jeg forklarer situasjonen for Gunilla og hun skal høre meg en lege om hvilke alternativer jeg har.
Jeg får taxien til å sette meg av ved butikken og jeg kjøper en blodpudding i ren desperasjon. Jeg drikker juice blandet med proteinpulver og spiser blodpudding når Gunilla ringer tilbake. Legen har sagt at jeg er ung og frisk og nok klarer meg uten blodoverføring. Jippi! Men, sier hun, jeg må være forberedt på ytterligere nedgang i blodverdier etter siste behandling og være oppmerksom på at plagene mine har en reel årsak og ikke overanstrenge meg. Jeg spør hva jeg kan gjøre ernæringsmessig for å booste produksjonen av røde blodceller. "Blodpudding" svarer Gunilla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar