Enoplognatha ovata

Jeg har fått besøk av denne lille damen som har slått seg ned under lysbryteren på badet mitt. Hun heter Enoplognatha ovata og mangler ett bein på høyre side.

Har man lyst har man lov...

... iallefall denne uken. Klokken fire i natt våknet jeg og hadde veldig lyst på pizza, og siden det faktisk er mulig så bestillte jeg derfor pizza til frokost. Jeg måtte selvfølgelig vente til ønsket pizzarestaurant åpnet for utkjøring klokken 10, men da hadde jeg allerede bestemt hva jeg ville ha og maten ble relativt raskt levert på døren av en litt anpusten pizzabaker i forkle som sikkert ikke hadde trodd at han måtte ut å levere så tidlig.

Senere på dagen hørte jeg Hjemisbilen kjøre rundt i nabolaget og fikk veldig lyst på is. Jeg er ikke helt i form til å springe etter isbilen, og heller ikke til å gå hele den lange veien bort til matbutikken. Heldigvis kom jeg på at det faktisk finnes en kiosk rett her i nabolaget hvor jeg normalt sett aldri handler. Det tok ikke mange minuttene å rusle bort og kjøpe is.

Neglebeskyttelse

Siden jeg ikke føler at jeg fikk den beskyttelsen jeg hadde blitt lovet for neglene mine har jeg tatt en telefon til kontaktsykepleier i dag. Hun mener det er liten sjanse for at jeg skal få negleforandringer nå, men anbefaler bruk av negleforsterker, neglebåndskrem med vitamin E og massasje av neglebånd. Derfor har jeg vært ute på handletur i dag og handlet inn nødvendige ingredienser.

Cellegift 6

I dag har jeg lillesøster J. med meg som selskap under behandling, via Facetime på avdelingens trådløsnettverk for besøkende. Jeg starter som vanlig med god tid og en kopp te på venterommet. Når pleieren min kommer blir jeg vist inn på behandlingsrom 4, det samme rommet hvor jeg fikk min fjerde behandling. Denne gangen får jeg sengeplassen nærmest døren. Jeg fikser og ordner som vanlig, tar av sko og jakke, setter frem drikke og andre ting jeg kan få bruk for underveis, finner pledd og legger meg til rette i sengen. I dag er også siste gang PICC-line'en skal brukes og den skal fjernes rett etter avsluttet behandling, så rens og nytt plaster før behandling er unødvendig. Som vanlig får jeg saltvann først dryppet med Taxotere settes igang.

Saltvannsløsing til venstre og Taxoreredrypp til høyre

Jeg får også kjølevotter på hender og føtter som vanlig. Jeg merker fort at hanskene ikke er riktig kalde. Det har blitt brukt hele dagen av andre pasienter og er ikke fått nok tid i fryseren i mellomtiden. Jeg får byttet hansker to ganger under behandlingen, men de nye som pleierne kommer med er heller ikke kalde nok til å beskytte særlig lenge. Dette blir er irritasjonsmoment. Jeg har jo fått vite at kontaktsykepleieren min at jeg skal få beskyttelse for negler på hender og føtter, for å forhindre bivirkninger, og da forventer man jo at man faktisk får det også. Mot slutten ber jeg pleieren skru av dryppet og stoppe behandlingen, men hun mener det er så lite igjen at hun ikke vil slå av. Jeg hadde kunnet sitte med føtter og hender i en bøtte med isbiter og vann og fått bedre beskyttelse enn det jeg fikk i dag.

Når dryppet er ferdig og jeg har fått saltvannsdrypp en stund for å skylle cellegift ut av PICC-lineslangen blir hele slangen fjernet. Pleieren tar tak i den blå silikonslangen og drar den ut, enkelt og greit. Det kjennes ikke og det kommer heller ikke noe blod. Den over 30 cm lange slangen jeg har hatt i kroppen de siste månedene virker helt tørr og ren når den er ute. Fantastisk! Jeg får et plaster over inngangssåret og beskjed om at jeg kan bade om to dager.

PICC-line

I drosjen hjem holder jeg på å sovne, og når jeg kommer hjem legger jeg meg rett ned og sover i tre timer.

På kvelden reiser jeg og Storebror til O'Learys på Gallerian i Kista hvor vi møter Mamma og BA for å spise middag. Jeg spiser biff. Etterpå bowler vi.

Nu runde

Da var det på tide å gjøre seg klar for en ny runde cellegift igjen, forhåpentligvis min siste. I går begynte jeg medisineringen med 8 mg Betabred kortison to ganger om dagen. I morges har jeg spist blodpudding (jeg prøver virkelig å legge til rette for produksjon av nye røde blodceller) og tatt Betabred, Emend og Omeprazol. Jeg har gjort endel andre småforberedelser for behandling som å klippe negler (i tilfellet jeg skulle få vonde negler denne gangen så vil det kanskje være vondt å klippe dem senere) og smurt inn føtter så de ikke skal være tørre når jeg får kjølevotter på. Dessuten har jeg fått vasket klær i løpet av morgenen og vasket kopper. Nå er det et kvarter til taxien kommer og henter meg så nå skal jeg spise litt lunsj og pusse tenner før avgang.

Middagsbesøk

I dag fikk jeg middagsbesøk av Mamma og BA som skal feriere i Stockholm i noen dager. Vi spiste lasagne al forno med panna cotta med bringebær til dessert. Og så fikk jeg denne tøffe koppen i gave med te, en sushibok og en hel haug med troika.

Blodverdier, blodoverføring og blodpudding

De siste dagene har jeg vært veldig slapp og tung i hodet. Bortsett fra en tur til legesenteret for å få renset og lagt om på PICC-line'en så har jeg ikke vært ute av leiligheten den siste uka. Siden jeg venter middagsbesøk i kveld tok jeg meg en tur ut i går for å handle inn mat. Det tar ca. 20 minutter å gå til matbutikken, med en lett motbakke på slutten som jeg vanligvis traver oppover i full fart. I går ble jeg anpusten, sliten, varm og svett allerede før jeg var kommet til bakken. Da jeg hadde kommet halvveis hadde jeg aller mest lyst til å sette meg ned på benken til de gamle damene ved det lokale legesenteret og hvile meg. Det var nok bare av ren stahet at jeg fortsatte forbi benken. Turen hjem igjen ble ikke bedre.

Nå er det bare to dager igjen til sjette og siste cellegiftkur. I morges fikk jeg telefon fra kontaktsykepleier. Det er sommer og ganske travelt på Radiumhemmet og på Bröst- och sarkommottagningen, så hun lurte på om jeg kunne komme inn i dag isteden for i morgen. Det blir ingen legetime på meg denne gangen ettersom så mange av legene er på ferie og siden jeg har hatt relativt få komplikasjoner underveis i behandlingen. Gunilla tok blodprøve via PICC-line (det har jeg fått på forespørsel de siste to behandlingene ettersom jeg har vondt i armen og ikke vil bli stukket mer) og vi går gjennom listen jeg har over spørsmål. Jeg spurte også om min tilsynelatende dårlige fysiske form og tendenser til anstrengelseshodepine. Hun svarte at dette er ikke en uvanlig effekt av Taxotere.

Da jeg satt i taxi hjem fikk jeg telefon fra Gunilla. Hun hadde fått svar på prøvene mine, og de viser at jeg har lave blodverdier. Denne gangen er det de røde blodcellene. Det er nok dette som er forklaringen på at jeg har vært så slapp og har hatt lett for å bli anpusten i det siste. Gunilla forklarer at det i slike tilfeller er vanlig å gi en blodoverføring etter at man har fått cellegift og derfor må hun ha en blodprøve til. Hun skal ringe og sjekke om det må bestilles inn blod. Jeg er skeptisk. Jeg har virkelig ikke lyst på en blodoverføring. Jeg forklarer situasjonen for Gunilla og hun skal høre meg en lege om hvilke alternativer jeg har.

Jeg får taxien til å sette meg av ved butikken og jeg kjøper en blodpudding i ren desperasjon. Jeg drikker juice blandet med proteinpulver og spiser blodpudding når Gunilla ringer tilbake. Legen har sagt at jeg er ung og frisk og nok klarer meg uten blodoverføring. Jippi! Men, sier hun, jeg må være forberedt på ytterligere nedgang i blodverdier etter siste behandling og være oppmerksom på at plagene mine har en reel årsak og ikke overanstrenge meg. Jeg spør hva jeg kan gjøre ernæringsmessig for å booste produksjonen av røde blodceller. "Blodpudding" svarer Gunilla.

Ny lue

I dag fikk jeg en pakke i posten med en ny lue jeg har bestilt fra Luna Hvid i Danmark. Jeg har sett bilder av hodeplaggene hennes på oppslagstavla på venterommet på behandlingsavdelingen på Radiumhemmet og jeg bestemte meg for at jeg ville prøve det ut.

Jeg har kjøpt det som kalles "push-up hue med bindebånd".

Jeg blir litt skeptisk til designet når jeg undersøker luen. Den er vel i grunnen egentlig en BUFF-lue som er sydd sammen i endene. Jeg prøver, men jeg får heller ikke til å knytte båndet rundt luen så det blir like fint som på bildet, til tross for at jeg har sett instruksjonsvideoen som ligger på Youtube. Jeg skal prøve igjen senere, for hvis jeg først får det til. så tror jeg det er en ganske fin lue. Akkurat i dag tror jeg forøvrig jeg holder meg til mine Suburban Turban-luer.

Sunkissed

I sommer har jeg ikke hatt mye anledning til å ligge ute å slikke sol, men jeg klarte allikevel ikke å la være å kjøpe denne lille øyenskyggepaletten som jeg fant på Rusta for en uke siden. Jeg vet at jeg har sagt at jeg har handlet nok sminke i sommer men her var det noen fine farger jeg hadde lyst til å prøve ut.

 

Oransje er komplementærfarge til blått, og skygger i oransje toner fremhever blå øyne

 .

Smoothie med tranebær, blåbær og kirsebær

Dagens smoothie er laget med tranebær blåbær, kirsebær, en halv banan og eplejuice.

Gullgrønn smokey eye

Denne sommeren har jeg lært meg endel nye kosmetiske triks. Ikke bare har jeg funnet ut hvordan man skal klistre på løse øyenvipper og tegne nye øyenbryn når de ekte har fallt av, men jeg har endelig forstått hvordan man oppnår effekten av sotete øyne/smokey eye. Trikset viser seg å være noe helt annet en det som er oppgitt i alle smokey eye-tutorials som jeg har kommet over de siste fire årene. I dag har jeg laget en variant med gullgrønn øyenskygge.

Jeg har brukt Make Up Store sin primer som base. IsaDora's eyeliner i Green Gold er brukt rundt kanten både over og under øyet og den grønne skyggen fra L'Oreal 's Quad Pro Golden Green er brukt over hele øyelokket og på undersiden av øyet. Det grønne skyggen fra IsaDora trio Forest er lagt i globallinjen og til sist svart Khol Pencil fra MaxFactor på våtkanten.

Smoothie med mango, physalis og havtornbær

Denne sommeren har det blitt laget unormalt lite smoothie i mitt kjøkken. Ettersom jeg har planlagt og rengjøre fryseren til høsten og den enda er stappfull av frossen frukt og bær så må det bli litt smoothie på meg i ukene fremover. I dag har jeg brukt opp litt frossen mango, physalis og havtornbær sammen med eplejuice.

Nytt kamera

Forrige lørdag våknet jeg og kjente at jeg hadde veldig lyst på nytt kamera. Lysten ble bare sterkere utover formiddagen. Storebror ble tilkallt og kort tid etter kom han med en pose med kamera og utstyr. Vi ble sittende i noen timer å leke med våre respektive kameraer mens Storebror forklarte meg en ting eller to om hvordan et kamera fungerer og viste meg noen triks. Vi diskuterte hvilke egenskaper jeg ville ha i et nytt kamera. Jeg ville ha Canon PowerShot, for det er det jeg har hatt de siste ti årene. Vi er veldig glade i Canon PowerShot i min familie. Utpå kvelden, etter litt research på nett, fant Storebror en modell som var akkurat passe for meg.

I dag kom pakken i posten: Canon PowerShot SX150 IS. Jeg feiret med en boks Loka mineralvann og en hel cantaloupe-melon.

Bra hårdag

For et par uker siden ble jeg oppmerksom på at hodebunnen min ikke kjentes like glatt ut som det jeg har blitt vant til i løpet av denne sommeren. Det var ikke akkurat det at jeg kunne kjenne noe spesifikt annet enn at det ikke helt var den samme følelsen av naken hodebunn lenger. Jeg sto lenge foran speilet på badet og myste... Det var ikke akkurat så veldig mye å se heller, men jo, i horisonten kunne jeg vel kanskje skimte noe... fuzzy... som ferskendun.

Før jeg startet cellegiftbehandling forberedte jeg meg ved å lese meg opp både på det som skjer når håret faller av og hvordan det vokser tilbake. På dag 12 etter første cellegiftkur begynner håret å falle av, og det skjer gradvis. Enkelt og greit. I de fleste tilfeller vokser håret tilbake igjen etter at man har avsluttet behandling, og som regel kan man forvente seg at det begynner å vokse så smått i form av dunaktig hår seks uker etter endt behandling. Jeg har merket av i kalenderen min dato både for siste behandling og datoen seks uker etter; H-dagen 6. september. Det er enda nesten åtte uker unna.

Så jeg ble litt overrasket og var ikke helt sikker på om det faktisk var hår som var begynt å vokse og om det i så fall kom til å begynne å falle av igjen (jeg hadde jo enda to cellegiftkurer igjen, og håravfall står fremdeles på listen over bieffekter). Onkolog og kontaktsykepleier gav ikke noen indikasjon hverken på at det er en fysisk umulighet eller at det er veldig vanlig da jeg nevnte det i forbifarten, og selv om jeg ikke har funnet så veldig mye skrevet om det på internett heller så virker det til at det er en sånn ting som av og til skjer.

Så langt virker det som om det fortsetter å vokse, sakte men sikkert. Nå kjennes hodet mitt riktig koselig og fuzzy ut, og selv om dunet fortsatt er lyst og usynlig på avstand så trenger jeg ikke lenger myse for å se det i speilet.

Sprøytefri

I dag har jeg vært inne på Radiumhemmet en tur for å ta blodprøve og for å få en pleier til å ta en titt på den venstre armen min igjen. De siste dagene har jeg hatt smerter i albueleddet som kjennes som en betennelse og mer hevelse en vanlig (og i underarmen, ikke bare overarmen) og jeg er litt bekymret for at den begrensede bevegeligheten jeg har hatt i armen siden jeg fikk PICC-line innsatt i tillegg til en betennelse skal  gi permanente plager i armen.

Kontaktsykepleieren min ringte meg for litt siden med prøveresultatet. Forrige kur  hadde jeg lave verdier av hvite blodlegemer en uke etter cellegift, og fikk beskjed om at denne gangen skulle jeg ta sju sprøyter med Zarzio isteden for fem som tidligere. I dag har jeg et høyt nivå hvite blodceller i forhold til det som er normalt, selv om jeg enda bare har tatt fem av de sju sprøytene. Et symptom av høyt nivå er nettopp smerter i ledd. Så nå har jeg fått beskjed om å la de siste to sprøytene ligge og forhåpentligvis går betennelsen i albuen bort ganske snart med litt hjelp av antiinnflammatoriske tabletter.

Omlegging av PICC-line

Den nye typen cellegift som jeg nå går på, Taxotere, har bivirkninger som ikke merkes før noen dager etter behandling. I helga har jeg vært i fin form, men på søndag begynte jeg å merke ømhet og smerter i knær, bein og føtter. Derfor har jeg denne uken tilbrakt en del dager i senga med bøker. Jeg har puslet rundt i pysjamas, spist av det som var å finne i kjøleskapet og ikke vært utendørs i det hele tatt.

I dag var det for øvrig på tide å stå opp og komme seg ut. Distriktssykepleieren pleier å rense og legge om PICC-linen min hver torsdag (bortsett fra dagene jeg er inne til behandling). Det var egentlig litt godt å dusje og fikse seg litt og ta på rene klær, selv om det var behov for en liten hvil igjen så snart jeg hadde fått på meg sokker.

Cellegift 5

I dag er det tid for femte cellegiftbehandling. Jeg hadde stilt inn vekkerklokka på 8:00 og våknet av meg selv klokken 6:30. Da vekkerklokka ringte var jeg allerede ferdig med å ta oppvasken og vaske på kjøkkenet. Så rakk jeg å spise frokost (og vaske opp igjen), ta morgenens medisiner, håndvaske tre luer, gjøre øvelser som jeg fikk av fysioterapeuten i går, dusje, tegne på meg øyenbryn, spise lunsj, lakke negler i fancy avispapirdesign, skrive en blogg om neglelakken og så fjerne neglelakk og klippe neglene korte. Jeg rakk også å pakke matpakke, men da taxien plutselig sto utenfor klokken 12:00 og jeg enda ikke hadde pusset tennene ble det litt travelt og jeg endte med å ankomme Radiumhemmet uten matpakke (den sto igjen på kjøkkenbordet).

Dette er et kart over Karolinska Universitetsjukhuset på Solna. Radiumhemmet ligger helt til venstre innenfor den røde markeringen.

 Jeg befinner meg for det meste i den nederste blokken av Radiumhemmet. Til høyre øverst finnes "Helikopterbygget" som har landingsplass for ambulansehelikopter på taket. I dette bygget finnes et rehabiliteringssenter med fysiterapeuter.

Med taxi pleier jeg å ankomme hovedinngangen...

...og kommer inn denne døren til en slags foajè.

 

Til høyre ligger det lille apoteket praktisk trykket inn i en liten korridor som fører videre til blant annet avdelingen hvor man blir innlagt om man blir syk under behandlingen.

I foajèen finnes en liten sittegruppe hvor jeg pleier å vente på taxi når jeg skal hjem. Bakerst på bildet, og altså til venstre når man kommer inn hovedinngangen, finnes trappen jeg må ta en etasje opp når jeg skal treffe lege eller kontaktsykepleier på Bröst- och sarkommottagningen. I dag går jeg forbi trappen...

...og videre inn til området hvor det finnes en resepsjon og en liten kafè. Her trekker jeg kølapp og viser frem frikortet mitt. Så går jeg til høyre forbi kafèen...

...og gjennom en kort korridor. Før jeg kommer til venterommet for blodprøvesentralen som ligger rett frem tar jeg til venstre...

...og følger en lang korridor...

...bort til heisen som skal ta meg opp til behandlingsavdeling P53 i tredje etasje over bakkeplan.

Bak denne døren ligger altså avdelingen hvor jeg får cellegiftbehandling.

Til venstre innenfor døra ligger en lang korridor med behandlingrom på høyre side og kontorer, ansattkjøkken og lagerrom til venstre. Til høyre innenfor døra er venterommet med kaffemaskin...

...lenestoler (min faste plass er i hjørnet)...

 ...og balkong med utsikt over helikopterbygget.

På avdelingen (nest øverste etasje) har jeg så langt ligget på fire ulike rom på denne siden av huset (for firemanns- og to tomanns) og kikket ut av tilsammen seks av de ni vinduene til høyre (de to vinduene til venstre er personalrom).

Jeg har god tid i dag så jeg setter meg i min faste stol i hjørnet med en kopp te og leser litt i en artig bok med nyttige tips og råd skrevet av to damer som selv har gått igjennom kreftbehandling. De oppfordrer til at man skal leke seg med sminke og jeg nikker og tenker på alle leppestiftene mine. I dagene rett etter behandling, mens jeg fremdeles har giftstoffer i kroppen, bruker jeg ikke sminke, men jeg har allikevel tegnet på meg øyenbryn.

I dag er min faste sykepleier på ferie, så en annen pleier henter meg på venterommet og tar meg med inn på det nærmeste rommet. Det er et firemannsrom, men når jeg kommer inn er det helt tomt. Jeg får en vindusplass og begynner å gjøre meg klar. Jeg tar av meg sko og genser, finner et pledd, smører inn hender og føtter med krem, og gjør klar iPod med lydbok. 

Så kommer pleieren med et dryppstativ og de to trallene sine. Den ene trallen inneholder utstyr for rengjøring av PICC-line, og den andre en bærbar PC.

Først fjernes begge lag med plaster fra PICC-linen samt kompressen som ventilen er innpakket i. Så rengjøres det rundt inngangssåret med klorhexidrin, før området prepareres med et stoff som skal beskytte huden. Slangen festes med nye rene strips og plasteret med klemme som skal holde slangen stabil byttes ut. 

Så settes et nytt innerplaster over det hele mens ventilen får lov til å henge utenfor. Denne delen skal nemlig nå brukes under behandlingen. Den ytterste ventildelen rengjøres og byttes ut. Pleieren bryker en sprøyte med saltvann for å sjekke at det ikke er noen blokkering i slangen og når alt viser seg å fungere som det skal kobles dryppet til ventilen. Først får jeg saltvannsløsning mens pleieren henter kjølevotter til meg.

Jeg får innerhansker...

... og kjølevotter store som grillvotter...

 ... en på hver hånd og en på hver fot. Det som på bildet kan se ut som solflekker er rim som har dannet seg på utsiden av de iskalde vottene.

Så settes dryppet med Taxotere igang. Det tar ca. en time før posen er tom. Mens jeg ligger og venter fylles rommet opp med tre andre pasienter og hele fire ambulansehelikoptere lander på plattformen på toppen av helikopterbygget utenfor vinduet. Siden det er ganske varmt i været idag må kjølehanskene byttes to ganger etterhvert som de blir for varme til å kjøle ned hender og føtter tilstrekkelig (hanskene skal begrense mulige bivirkninger som negleforandringer og nerveskader). Når dryppet er tomt får jeg saltvann i 15 minutter før pleieren kobler meg ifra og fester ventilen på PICC-linen under et nytt plaster. Så er dagens behandling over. På vei ut rasker jeg med meg en kakao fra kaffemaskinen som jeg drikker mens jeg venter på taxi hjem.