Leppestift

Helt siden jeg først begynte å miste håret og jeg fikk en haug nytt utstyr på et sminkekurs har jeg vært litt i overkant fokusert på sminke. En del av det jeg fikk på sminkekurset passet ikke meg helt perfekt og derfor har jeg benyttet mulighetene og dagene hvor jeg har vært oppegående til å luske rundt i reolene på butikker og parfymerier og handlet inn ting som jeg synes passer meg bedre. Det begynte med øyenskygge og gikk raskt over i en leppestiftfase. 

Jeg har aldri vært noen stor forbruker av leppestift. Den må påføres på nytt utallige antall ganger i løpet av en dag, den farger lett av på tenner om man ikke passer seg og verst av alt; leppestiftmerker på tekoppen. Dessuten har jeg aldri helt klart å sette meg inn i hvordan man skal velge riktig farge. Helt til nå. Jeg fikk en Kanebo Sensai leppestift i en farge jeg mente ikke var helt meg, en slags skimrende lys rosa. Den var uansett en mer anvendelig farge enn den mørke stiften fra Clinique som jeg har hatt stående i badeskapet mest av alt til pynt. Det var først da jeg prøvde ut den nye leppestiften at jeg forsto systemet med leppestift for dagbruk  og leppestift for kveldsbruk, og siden jeg tydeligvis hadde behov for kosmetiske rekvisitter for å føle meg litt mer feminin startet jakten på den perfekte leppestift til dagbruk. Trikset er tydeligvis først å finne en farge som perfekt matcher ens egen leppefarge. Så kan man leke seg med nyanser som er lysere og mørkere. Etter lang snusing rundt i leppestiftseksjonene, prøving og sammenligning i speil kjøpte jeg meg to leppestifter. L’Oreals Color Riche i fargen Nude og IsaDoras Jelly Kiss i fargen Bare Bliss. Etter mye research nå nett angående lipliner kjøpte jeg også L’Oreals Infallible Lip Liner i fargen Always Toasted. L’Oreal leppestiften er jeg bittelitt misfonøyd med, mest av alt fordi stiften ikke sitter godt nok fast i hylsen, og bøyer seg hver gang jeg bruker den, så jeg må bruke fingrene for å brekke den på plass igjen så leppestiften ikke skal klines utover på innsiden av hylsen når den skrues ned. Ikke bra. IsaDora-leppestiften, derimot,  er jeg blitt forelsket i. Jeg elsker konsistensen, følelsen, fargen, at den er semi-transparent og det lille metalliske klikket i magnetlåsen når jeg setter på lokket på hylsen.

Så nå har jeg altså fire leppestifter stående… en jeg bruker masse, to jeg bruker for å variere litt, og en som mest er bare til pynt (Etter at jeg begynte å sette meg mer inn i hva som er rett valg av farge har jeg innsett at Cliniqueleppestiften faktisk er for mørk for meg). Jeg tror ikke jeg noen gang tidligere har eid fire leppestifter på samme tid.  Jeg har to til dagbruk, en til litt finere anledinger med skimmer i, og en mørkere som jeg i nødstilfeller kan blande litt med de andre for å få en litt mørkere nyanse om det skulle være behov for det. Jeg har aldri noensinne klart å bruke opp en leppestift (de har havnet i søpla lenge før de har vært halvveis oppbrukt), så disse fire holder vel sikkert noen år. Da skulle man tro at jeg ville slå meg til ro, og heller bruke tid og energi på å lete etter andre morsomme sminkeprodukter, som neglelakk eller øyenskygge. Men neida.  De siste dagene har jeg nærmest vært oppslukt av tanken på leppestift. MER leppestift. Jeg har googlet og sett gjennom fargene på nettsidene hos alle de største sminkeprodusentene, jeg har lest blogger og sammenlignet. Og nå har jeg fått det for meg at jeg vil ha flere nyanser av IsaDora Jelly Kiss. Det er ikke bare snakk om et par nye nyanser… jeg har studert fargekartet opptil flere ganger og bestemt at jeg vil ha minst fem andre nyanser. Jeg har allerede nummer 51 Bare Bliss. Nå vil jeg også ha 52 Rose Blush, 53 Pink Parfait, 56 Raspberry Sorbet, 57 Coral Punsch og  61 Peach Pearl.  Jeg vil ha dem alle sammen, og da mener jeg at jeg har såpass lyst på dem at jeg ligger og tenker på dem på natten.

Mens jeg har lest rundt på nett om leppestift har jeg også funnet ut at en gjennomsnittlig kvinne bruker 6 kg leppestift i løpet av livet. Hun spiser opp omtrent 3 kg av leppestiften. Jeg tror ikke jeg har eid så mye som et kg leppestift engang, og da må jeg vel anta at jeg kan ha spist opp under 500 gram. Og med tanke på min gode helse som i februar ikke viste seg å være like god som først antatt, så har jeg altså en del kg leppestift å ta igjen på muligens (hvem vet?) noe mer begrenset tid. Så hvorfor skulle jeg ikke kjøpe meg fem leppestifter til om jeg føler for det?