Cellegift 4

I dag våknet jeg lenge før vekkerklokka, uthvilt og klar for en ny kur med cellegift. Jeg spiser blodpudding til frokost og drikker mye vann, og tar medisinene mine, Emend, Betapred og Omeprasol. Jeg ringer etter taxi, dusjer, kler på meg, pakker matpakke, iPod og fuktighetskrem, og går ut for å møte drosjen. 

På avdelingen på Radiumhemmet blir jeg møtt av den faste pleieren min, Shila. Hun tar meg med til rom 4, sengeplass 2. Jeg pakker ut sakene mine og smører føttene og hendene mine. Jeg får kjølevotter på hender og føtter. Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg får votter på føttene, men det finnes vel en grunn. Så settes dryppet i gang. Denne gangen får jeg bare en dryppose, og det skal ta ca. en time å tømme den. Vottene er iskalde, og etter 10 minutter har jeg riktig vondt i hendene. Pleiern sier at jeg kan ta dem av en stund til det slutter å gjøre vondt. Jeg hører på opera og teller minuttene mens jeg venter. 

Føtter med votter på

Et ektepar ankommer den andre sengeplassen på rommet. Damen skal også ha Taxotere, det er også hennes første gang. De snakker engelsk og tøyser når hun også får votter på føttene. Jeg har vondt i både hender og føtter, det føles som å ha hender og føtter i en bøtte snø i en hel time. På grunn av vottene kan jeg ikke ligge og se på bilder på iPoden slik jeg pleier eller lese en bok. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å slappe av og kikke på klokken på veggen hvor minuttene virker til å gå ekstra langsomt eller på drypposen for en indikasjon på hvor langt tid som er igjen. 

Når posen er tom kan jeg endelig ta av vottene. Varmen begynner å komme tilbake, og jeg får så vondt i føttene at jeg ligger og vrir meg i smerte. Skikkelig neglesprett! Paret ved siden av spør meg om det er noe i veien, og jeg forklarer at det bare gjør så ufattelig vondt i beina. Pleieren kommer og sier at det snart vil bli bedre. 

Når jeg kommer hjem kjenner jeg meg helt som normalt. Ingen hangover og ingen nedsatt apetitt.