Solroser

Ikke så langt fra der hvor jeg bor finnes en eng hvor det hver sommer de siste tre årene har vokst masse solsikker. Jeg har ofte tenkt at en vakker dag skal jeg ta meg en tur og plukke meg en stor bukett, og den dagen ble i dag. Solsikker kalles solrosor på svensk og det synes jeg i grunnen er et mye finere navn.

Masse solsikker

Jeg hadde alltid sett for meg at det skulle bli en riktig idyllisk opplevelse og plukke denne buketten som jeg har hatt i planene i flere år. I mine tanker skulle det være solskinn og sommerfugler skulle flakse omkring mens jeg nynnet på en sang og plukket blomster. Sånn ble det ikke. Det var solskinn, men det langt flere små svarte biller enn sommerfugler, og det ble vel mer banning enn nynning. De stive stenglene på disse blomstene (som er høyere enn meg) gjorde at det var vanskelig å manøvrere seg fremover og imellom dem vokste det ganske tett av lavere planter av den stikkete sorten og bakken var våt. Solsikker må plukkes med tapetkniv; det var heller ikke med i fantasien. Da jeg kom hjem hadde jeg møkkete joggesko, våte sokker, små grønne plantefrø festet rundt beina (borrelåseffekt), gjørme på hendene etter at skolissene selvfølgelig måtte løsne akkurat mens jeg sto i en sølepytt og en bærepose full av solsikker og massevis av de små svarte billene. Jeg synes det ble en ganske fin bukett til slutt, men jeg er ikke så sikker på om det blir flere solsikkeplukketurer på meg.