I forrige uke hadde en av de lokale matbutikkene såkallt "rotfruktvecka", dvs. man kunne få kjøpt gulrot, rødbeter, kålrabi, kål og løk til 2,90/kg. Det er tilogmed billigere enn smågodt i påsken, så jeg har handlet inn litt over 13 kg grønnsaker til under 40 kroner og fyllt opp kjøleskapet. Dermed kommer det til å bli mye gulrot, rødbeter, kålrabi og løk i ulike former og fasonger på menyen i tiden fremover (men ikke kål, det kjøpte jeg ikke).
Første gang jeg lagde chutney var for et par år siden da jeg oppdaget at Stora Skuggan, nasjonalparken rundt Stockholms Universitet, er full av epletrær som bærer masse frukt hver høst som ikke mange ser ut til å benytte seg av. Den gang lagde jeg masse god eplechutney samt gjorde noen mislykkede forsøk på både eplemos og eplegele. Senere har jeg prøvd ut andre oppskrifter med andre frukter/grønnsaker. I år har jeg ikke hatt anledning til å plukke epler, så jeg bruker kjøpte epler som basis.
En chutney er en syltet frukt/grønnsaksmiks som er både søt, sur og krydret. Den består av fire grupper ingredienser; frukt/grønnsaker i biter, eddik, sukker og krydder.
Ikke alle grønsaker/frukter reagerer likt når de utsettes for varme. Noen beholder formen, mens andre blir myke. For at en chutney skal få denn rette konsistensen pleier jeg derfor alltid å bruke en løk og epler, uansett hva hovedingrediensen skal være. I denne chutneyen har jeg brukt to store gulrøtter, to epler (matlagningsepler, her Granny Smith) og en mellomstor løk. Butikkkjøpte matlagningsepler inneholder ikke like mye pektin som de jeg pleier å plukke selv, derfor tilsetter jeg litt flytende fruktpektin for å få riktig konsistens.
Type sukker jeg bruker varierer anvhengig av hva jeg har i huset og hvilken type chutney jeg lager. Jeg bruker både hvitt og brunt sukker, men man kan også bruke Muscovadosukker. For ikke så lenge siden kom jeg over en chutneyoppskrift hvor endel av sukkeret var byttet ut med honning. Denne gangen har jeg brukt hvitt sukker.
Type eddik jeg bruker kommer varierer. Jeg bruker mye eplecider-, rødvins- og hvitvinseddik, men man kan også bruke balsamicoeddik. Til min gulrotchutney har jeg brukt hvitvinseddik.
Vanlige krydder å ha i chutney er pepper, allehånde, nellik, koriander, kanel, kardemomme, muskat, fersk ingefær, chili og hvitløk. Jeg pleier å bruke svart pepper, allehånde og nellik, og av og til revet ingefær og chili.
Mine chutneyer er basert på denne oppskriften:
500 gram epler eller hovedingrediens (i dette tilfellet gulrot)+epler, renset og revet/hakket
1 mellomstor løk, finhakket
250 gram sukker
Krydder etter smak, 1-3 ss
150-200 ml eddik (hold igjen litt av eddiken)
Vann
(Fruktpektin)
Alle ingredienser helles oppi en stor kjele. Eddik påvirker metallet i kjelen, så bruk den styggeste du har. Selv bruker jeg en gammel wok. Kok opp og la småkoke i 60-90 min til eple og løk har kokt seg mykt og blankt. Fyll på med mer vann etterhvert som væsken koker inn. Endel av eddiken kan være lurt å holde igjen til sist til man får prøvesmakt litt på chutneyen. Vann kan man alltid koke vekk, men om man har hatt i for mye eddik i starten så er det vanskeligere å gjøre noe med i etterkant. Riktige chutneyer skal gjerne få stå og modne i 3-4 uker før de spises. Disse kan gjerne være litt syrlige ettersom syren avtar med tid. Er man sent ute med å lage chutney eller man av andre grunner ønsker å begynne å spise av den med en gang kan man bruke litt mindre eddik. Når chutneyen har fått ønsket konsistens og smak helles den over på steriliserte glass. Lokkene man bruker bør ha plastfolie på innsiden.
Chutneyen fikk ikke så fin orange farge som jeg hadde håpet men den ble iallefall veldig god både på brød sammen med skinke eller hvitmuggost og som tilbehør til stekt svinekjøtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar