Enoplognatha ovata

Jeg har fått besøk av denne lille damen som har slått seg ned under lysbryteren på badet mitt. Hun heter Enoplognatha ovata og mangler ett bein på høyre side.

Har man lyst har man lov...

... iallefall denne uken. Klokken fire i natt våknet jeg og hadde veldig lyst på pizza, og siden det faktisk er mulig så bestillte jeg derfor pizza til frokost. Jeg måtte selvfølgelig vente til ønsket pizzarestaurant åpnet for utkjøring klokken 10, men da hadde jeg allerede bestemt hva jeg ville ha og maten ble relativt raskt levert på døren av en litt anpusten pizzabaker i forkle som sikkert ikke hadde trodd at han måtte ut å levere så tidlig.

Senere på dagen hørte jeg Hjemisbilen kjøre rundt i nabolaget og fikk veldig lyst på is. Jeg er ikke helt i form til å springe etter isbilen, og heller ikke til å gå hele den lange veien bort til matbutikken. Heldigvis kom jeg på at det faktisk finnes en kiosk rett her i nabolaget hvor jeg normalt sett aldri handler. Det tok ikke mange minuttene å rusle bort og kjøpe is.

Neglebeskyttelse

Siden jeg ikke føler at jeg fikk den beskyttelsen jeg hadde blitt lovet for neglene mine har jeg tatt en telefon til kontaktsykepleier i dag. Hun mener det er liten sjanse for at jeg skal få negleforandringer nå, men anbefaler bruk av negleforsterker, neglebåndskrem med vitamin E og massasje av neglebånd. Derfor har jeg vært ute på handletur i dag og handlet inn nødvendige ingredienser.

Cellegift 6

I dag har jeg lillesøster J. med meg som selskap under behandling, via Facetime på avdelingens trådløsnettverk for besøkende. Jeg starter som vanlig med god tid og en kopp te på venterommet. Når pleieren min kommer blir jeg vist inn på behandlingsrom 4, det samme rommet hvor jeg fikk min fjerde behandling. Denne gangen får jeg sengeplassen nærmest døren. Jeg fikser og ordner som vanlig, tar av sko og jakke, setter frem drikke og andre ting jeg kan få bruk for underveis, finner pledd og legger meg til rette i sengen. I dag er også siste gang PICC-line'en skal brukes og den skal fjernes rett etter avsluttet behandling, så rens og nytt plaster før behandling er unødvendig. Som vanlig får jeg saltvann først dryppet med Taxotere settes igang.

Saltvannsløsing til venstre og Taxoreredrypp til høyre

Jeg får også kjølevotter på hender og føtter som vanlig. Jeg merker fort at hanskene ikke er riktig kalde. Det har blitt brukt hele dagen av andre pasienter og er ikke fått nok tid i fryseren i mellomtiden. Jeg får byttet hansker to ganger under behandlingen, men de nye som pleierne kommer med er heller ikke kalde nok til å beskytte særlig lenge. Dette blir er irritasjonsmoment. Jeg har jo fått vite at kontaktsykepleieren min at jeg skal få beskyttelse for negler på hender og føtter, for å forhindre bivirkninger, og da forventer man jo at man faktisk får det også. Mot slutten ber jeg pleieren skru av dryppet og stoppe behandlingen, men hun mener det er så lite igjen at hun ikke vil slå av. Jeg hadde kunnet sitte med føtter og hender i en bøtte med isbiter og vann og fått bedre beskyttelse enn det jeg fikk i dag.

Når dryppet er ferdig og jeg har fått saltvannsdrypp en stund for å skylle cellegift ut av PICC-lineslangen blir hele slangen fjernet. Pleieren tar tak i den blå silikonslangen og drar den ut, enkelt og greit. Det kjennes ikke og det kommer heller ikke noe blod. Den over 30 cm lange slangen jeg har hatt i kroppen de siste månedene virker helt tørr og ren når den er ute. Fantastisk! Jeg får et plaster over inngangssåret og beskjed om at jeg kan bade om to dager.

PICC-line

I drosjen hjem holder jeg på å sovne, og når jeg kommer hjem legger jeg meg rett ned og sover i tre timer.

På kvelden reiser jeg og Storebror til O'Learys på Gallerian i Kista hvor vi møter Mamma og BA for å spise middag. Jeg spiser biff. Etterpå bowler vi.

Nu runde

Da var det på tide å gjøre seg klar for en ny runde cellegift igjen, forhåpentligvis min siste. I går begynte jeg medisineringen med 8 mg Betabred kortison to ganger om dagen. I morges har jeg spist blodpudding (jeg prøver virkelig å legge til rette for produksjon av nye røde blodceller) og tatt Betabred, Emend og Omeprazol. Jeg har gjort endel andre småforberedelser for behandling som å klippe negler (i tilfellet jeg skulle få vonde negler denne gangen så vil det kanskje være vondt å klippe dem senere) og smurt inn føtter så de ikke skal være tørre når jeg får kjølevotter på. Dessuten har jeg fått vasket klær i løpet av morgenen og vasket kopper. Nå er det et kvarter til taxien kommer og henter meg så nå skal jeg spise litt lunsj og pusse tenner før avgang.

Middagsbesøk

I dag fikk jeg middagsbesøk av Mamma og BA som skal feriere i Stockholm i noen dager. Vi spiste lasagne al forno med panna cotta med bringebær til dessert. Og så fikk jeg denne tøffe koppen i gave med te, en sushibok og en hel haug med troika.

Blodverdier, blodoverføring og blodpudding

De siste dagene har jeg vært veldig slapp og tung i hodet. Bortsett fra en tur til legesenteret for å få renset og lagt om på PICC-line'en så har jeg ikke vært ute av leiligheten den siste uka. Siden jeg venter middagsbesøk i kveld tok jeg meg en tur ut i går for å handle inn mat. Det tar ca. 20 minutter å gå til matbutikken, med en lett motbakke på slutten som jeg vanligvis traver oppover i full fart. I går ble jeg anpusten, sliten, varm og svett allerede før jeg var kommet til bakken. Da jeg hadde kommet halvveis hadde jeg aller mest lyst til å sette meg ned på benken til de gamle damene ved det lokale legesenteret og hvile meg. Det var nok bare av ren stahet at jeg fortsatte forbi benken. Turen hjem igjen ble ikke bedre.

Nå er det bare to dager igjen til sjette og siste cellegiftkur. I morges fikk jeg telefon fra kontaktsykepleier. Det er sommer og ganske travelt på Radiumhemmet og på Bröst- och sarkommottagningen, så hun lurte på om jeg kunne komme inn i dag isteden for i morgen. Det blir ingen legetime på meg denne gangen ettersom så mange av legene er på ferie og siden jeg har hatt relativt få komplikasjoner underveis i behandlingen. Gunilla tok blodprøve via PICC-line (det har jeg fått på forespørsel de siste to behandlingene ettersom jeg har vondt i armen og ikke vil bli stukket mer) og vi går gjennom listen jeg har over spørsmål. Jeg spurte også om min tilsynelatende dårlige fysiske form og tendenser til anstrengelseshodepine. Hun svarte at dette er ikke en uvanlig effekt av Taxotere.

Da jeg satt i taxi hjem fikk jeg telefon fra Gunilla. Hun hadde fått svar på prøvene mine, og de viser at jeg har lave blodverdier. Denne gangen er det de røde blodcellene. Det er nok dette som er forklaringen på at jeg har vært så slapp og har hatt lett for å bli anpusten i det siste. Gunilla forklarer at det i slike tilfeller er vanlig å gi en blodoverføring etter at man har fått cellegift og derfor må hun ha en blodprøve til. Hun skal ringe og sjekke om det må bestilles inn blod. Jeg er skeptisk. Jeg har virkelig ikke lyst på en blodoverføring. Jeg forklarer situasjonen for Gunilla og hun skal høre meg en lege om hvilke alternativer jeg har.

Jeg får taxien til å sette meg av ved butikken og jeg kjøper en blodpudding i ren desperasjon. Jeg drikker juice blandet med proteinpulver og spiser blodpudding når Gunilla ringer tilbake. Legen har sagt at jeg er ung og frisk og nok klarer meg uten blodoverføring. Jippi! Men, sier hun, jeg må være forberedt på ytterligere nedgang i blodverdier etter siste behandling og være oppmerksom på at plagene mine har en reel årsak og ikke overanstrenge meg. Jeg spør hva jeg kan gjøre ernæringsmessig for å booste produksjonen av røde blodceller. "Blodpudding" svarer Gunilla.