Parykk

Ti uker etter at jeg ble ferdig med cellegiftbehandling har jeg, i dag, endelig fått sydd inn og tilpasset parykken min. Parykken er i syntet av merket Toupèma Belgal og modellen heter Nicky og ble kjøpt inn samme uke som jeg hadde min første cellegiftbehandling. Hvilket nummer fargen har aner jeg ikke, det var visst den som nærmest matchet min naturlige hårfarge, selv om det så absolutt ikke var noen close match.

Jeg hadde egentlig sett meg ut en annen parykk i katalogen. Som de fleste av de jeg har snakket med om det så hadde jeg funnet frem til den parykken som lignet mest på mitt eget hår, og ville selvfølgelig også ha den i en farge som var helt lik min egen (Spring Honey). Dessverre så er det ofte slik at det som ser realistisk ut på modellen i katalogen rett og slett blir for mye for oss som ikke er modeller. Det ble for mye volum. I ettertid har jeg observert og studert flere kvinner i parykk og kommet til den konklusjonen at parykker med kortere frisyrer langt oftere ser naturlig og bra ut enn parykker med litt lengde. Nå vet jeg også at det, for de 5000 svenske kronene man får til å kjøpe parykk for, er umulig å få kjøpt noe som ser ut som ens eget hår. I så fall må man kjøpe en parykk i ekte hår og få den farget og stylet og da må man fort ut med 7000 fra egen lomme i tillegg. 

Så i dag har jeg sittet i en stol foran et stort speil inne på et bittelite rom, drukket te og lest ukeblader i en og en halv time. En dame har løpt frem og tilbake mellom det lille rommet og verkstedet hvor hun har justert, dampet og klippet parykken. Nå ser den bedre ut, men jeg synes fremdeles den ser veldig falsk ut når jeg har den på.

Jeg hadde litt penger igjen på remissen og siden parykkbutikken hadde salg på utgåtte modeller slo jeg til og kjøpte meg enda en i en mørk brun farge. I forrige uke fant jeg en sparebøsse formet som et life size kvinnehode på Lagerhaus som passer perfekt som parykkstativ. Det som er litt trist er at jeg fremdeles synes at sparebøssen kler begge parykkene mye bedre enn meg.

Ultralyd av hjerte

Legen som i februar fortalte meg at jeg hadde kreft fortalte meg også at hun kunne høre en "blåsljud" i hjertet mitt. I august da jeg var inne på akutten med feber kunne legen der også konstatere at hun hørte en "blåsljud". Derfor ble det sendt avgårde en remiss og i dag har jeg vært inne på Thoraxkliniken på Karolinska for å få hjertet mitt undersøkt med ultralyd.

Dagens lege utbrøt at "Ja, det var et fint hjerte!" i starten av undersøkelsen og kunne ikke finne noe som kunne forklare denne ulyden i hjertet. Han hentet frem stetoskopet for å høre med sine egne ører og kunne ikke høre noen "blåsljud" i det hele tatt. En kollega ble hentet inn og også han mente at hjertet mitt hadde normale dimensjoner, fine klaffer og normale bevegelser. Konklusjon: "Blåsljuden" var tilfeldig og forbigående og forårsaket av stress (som når man nettopp har fått høre at man har kreft) eller feber.

Kakefat

Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt av kakeformer og kakefat og i går fikk jeg endelig kjøpt de to kakefatene jeg hadde sett meg ut på Åhlens i forrige uke. Det ene har stett og det andre har to etasjer. Og som om det ikke var nok så fant jeg i dag et hvitt ovalt fat i porselen med gullkant på Stockholms Stadsmission som jeg forelsket meg i. Jeg har fem hvite ovale kakefat i porselen med gullkant hjemme fra før, men ikke med like fin dekor som dette.

Bursdagsblomster

I dag har jeg fått bursdagsblomster på døren fra Søstrene Snuse, svoger og favorittnevø og bursdagsboller og visitt av Storebror.

Nytt fra Isadora

Den siste tiden har det blitt noen nye tilskudd til sminkesamlingen. Nå har øyenvippene mine så smått begynt å vokse så jeg tenkte jeg skulle prøve ut Isadora sin Dynamic Lash Growth Serum. Jeg har også kjøpt tre nye Isadora eyelinere (Steel Grey, Bronzing Brown og Inliner i Indian Black), to grå øyenskygger fra Pierre Renè og en blyantspisser.

Hår, vipper og bryn

Den siste tiden har jeg merket meg at det er noe som er i veien når jeg skal legge på eyeliner. Jeg får ikke lenger lagt en fin jevn linje langs kanten av øyelokket i ett strøk ettersom det er noe der som nærmest fører til at blyanten hakker og sporer av. Skikkelig upraktisk!

På samme måte har det dukket opp små mørke hår over øynene mine sånn omtrent, men allikevel ikke helt, på linje med det området hvor jeg foretrekker å plassere mine påtegnede øyenbryn.

På hodet har jeg fått enda mer fuzz, som nå også faktisk viser seg å ha litt farge. Det er nå godt over en centimeter langt men det er fremdeles tynt og kan ikke egentlig kalles for hår. Det har også begynt å vokse på andre plasser på kroppen hvor jeg i grunnen hadde håpet at det ikke ville komme tilbake, som legger og armhuler. Det er nå cirka 8 uker siden jeg fikk min siste cellegiftkur. ”Håret” på hodet begynte å vokse etter siste FEC-kur for 17 uker siden men resten har altså begynt å vokse de siste 2-3 ukene, altså i samsvar med den informasjonen jeg tidligere har funnet på nett om at det tar 6 uker fra siste kur.

Banankake

I dag har jeg prøvd ut min nye silikonkakeform. Jeg har brukt en grunnoppskrift som jeg ofte bruker til kaker og muffins og smaksatt med et par bananer jeg hadde liggende som var litt for modne til at jeg ville spise dem. Resultatet ble så bra at jeg ikke klarte å vente med å prøvesmake.

Mens jeg holdt på inne på kjøkkenet oppdaget jeg en liten herre på gulvet som hadde kommet ut for å drikke fra noen vanndråper jeg hadde sølt på gulvet mens jeg vasket kopper.