Hår, vipper og bryn

Den siste tiden har jeg merket meg at det er noe som er i veien når jeg skal legge på eyeliner. Jeg får ikke lenger lagt en fin jevn linje langs kanten av øyelokket i ett strøk ettersom det er noe der som nærmest fører til at blyanten hakker og sporer av. Skikkelig upraktisk!

På samme måte har det dukket opp små mørke hår over øynene mine sånn omtrent, men allikevel ikke helt, på linje med det området hvor jeg foretrekker å plassere mine påtegnede øyenbryn.

På hodet har jeg fått enda mer fuzz, som nå også faktisk viser seg å ha litt farge. Det er nå godt over en centimeter langt men det er fremdeles tynt og kan ikke egentlig kalles for hår. Det har også begynt å vokse på andre plasser på kroppen hvor jeg i grunnen hadde håpet at det ikke ville komme tilbake, som legger og armhuler. Det er nå cirka 8 uker siden jeg fikk min siste cellegiftkur. ”Håret” på hodet begynte å vokse etter siste FEC-kur for 17 uker siden men resten har altså begynt å vokse de siste 2-3 ukene, altså i samsvar med den informasjonen jeg tidligere har funnet på nett om at det tar 6 uker fra siste kur.

Banankake

I dag har jeg prøvd ut min nye silikonkakeform. Jeg har brukt en grunnoppskrift som jeg ofte bruker til kaker og muffins og smaksatt med et par bananer jeg hadde liggende som var litt for modne til at jeg ville spise dem. Resultatet ble så bra at jeg ikke klarte å vente med å prøvesmake.

Mens jeg holdt på inne på kjøkkenet oppdaget jeg en liten herre på gulvet som hadde kommet ut for å drikke fra noen vanndråper jeg hadde sølt på gulvet mens jeg vasket kopper.

Nye kakeformer

Den siste tiden har jeg vært sugen på shopping så i dag har jeg vært inne i Stockholm en tur før dagens strålebehandling. Tidligere har jeg vært veldig opptatt av sminke. Nå er det bakeutstyr og kjøkkenutrustning som gjelder. Nå er det kakeformer i ulike fasonger og fat på stett jeg drømmer om.

Jeg fikk rasket med med to randformer i ulike utforminger og materiale. Jeg har lenge drømt om å eie en randform, men hver gang jeg har kommet i nærheten av å kjøpe en så har jeg besluttet at det er unødvendig og at jeg klarer meg med en springform. I det siste har jeg siklet litt over bilder på nett av Nordic Ware sine randformer... "Heritage" eller "Fleur de lis" vil jeg ha. Jeg fant bare randformen "Classic" i miniutgave på NK og den kostet 400 kroner, så da ble jeg glad da jeg fant disse to rimeligere på Cervera og John Wall. Den ene er i teflon og den andre, litt større, i silikon. Jeg gleder meg til å prøve dem og jeg tror jeg til og med vet hvilken oppskrift jeg vil bruke.

På Cervera fant jeg også en syltetøytrakt. Denne var i rød plast og ikke like fin som den jeg fant i metall på John Wall like etterpå, men den kostet en tiendedel av prisen og jeg står ikke så ofte å fyller chutney og syltetøy på glass at spiller noen rolle hvordan trakten ser ut. En stabel med seks små hvite skåler har jeg planer om å inkorporere i mitt mismatchende sushiservise som jeg har samlet sammen det siste halvåret. De passer nok perfekt to soya- og gyoza dippsaus.

På Indiska fant jeg en skål på stett som skal få pynte opp på badet mitt. Stetten var grønn da jeg kjøpte skålen, men det viste seg at fargen var malt på og forsvant ned i sluket på oppvaskkummen ved første vask. Ikke så bra. Til sist fant jeg silikonformer i pralinfasonger og konditorfarge i julerød som jeg planlegger å finne på noe lurt med på et eller annet tidspunkt de nærmeste månedene. Jeg fant også et kakefat på stett og et kakefat i to etasjer på Åhlens som jeg kunne tenke meg å kjøpe, men det ble for lang ventetid i kassen.

Puslespill

På høsten og vinteren har jeg perioder hvor jeg liker å legge puslespill. Jeg synes det er en meget tilfredsstillende aktivitet som også går veldig godt sammen med lydbøker. I dag er det ikke særlig fint vær og jeg bestemte meg tidlig for at det var på tide å finne frem et puslespill jeg fant på bruktbutikk i forrige uke. Puslespillet er av merket Schmidt som ligger rett bak Clementoni som er min absolutt favorittprodusent. Puslespillet har vist seg å være pent brukt, sikkert ikke puslet mer enn en eneste gang tidligere, og jeg betalte 15 kroner for esken.

Bortsett fra mine krav til kvalitet når jeg skal pusle puslespill (av merket Clementoni eller Schmidt) så har jeg også visse preferanser når det gjelder motiv. Jeg foretrekker rene naturmotiv, aller helst fjellmotiv. Jeg liker motiv som består av himmel, fjell, skog, vann og forgrunn. Det er det som for meg er det perfekte puslespillet. Og det skal være motiv fra et fotografi, ikke tegnet. Dessverre er det ikke alltid så lett å komme over akkurat den typen motiv man ønsker (jeg synes det finnes forbausende mange ulike puslespillmotiver av søte kattunger og fantasy-inspirerte landskapsmalerier der ute), og man blir etterhvert lei av å pusle de samme puslespillene om og om igjen. Da må man slå til når man først finner noe som passer som dette puslespillet med motiv av Neuschwanstein Slott i Bavaria i Tyskland.

Ultralyd igjen

Dagen i dag har vært en skikkelig regnværsdag og jeg er glad for at jeg har mulighet til å ta taxi fra dør til dør isteden for å reise kommunalt.

Kontaktsykepleieren min skal på ferie i to uker så i dag har vi møttes for å ta en siste prat om armen min og noen andre småting.

Jeg er fremdeles bekymret for dem hovne vonde armen min. Jeg har gått på betennelsesdempende medisiner i en uke og har fremdeles litt vondt. Vi snakket litt om de ømme årene mine og muligheten for en utredning. En lege (en av fem leger jeg får treffe når min egen ikke er tilgjengelig) ble også hentet inn for å se på hevelsen. Han mente armen var tydelig hoven og at en propp ikke kunne utelukkes selv om de andre kjente symptomene på blodpropp ikke var tilstede. En remiss for akutt ultralydundersøkelse ble sendt ut og jeg fikk tid et par timer senere. I mellomtiden gikk jeg til stråleavdelingen for dagens behandling.

Oppe på  ultralydavdelingen fikk jeg den korteste ultralydundersøkelsen jeg noengang har fått og jeg fikk resultatet på stedet; ingen propp. Jeg synes jo selvfølgelig det var gode nyheter, men samtidig så har jeg jo fremdeles en hoven arm og ingen løsning på problemet i sikte.

Chutney med gulrot

I forrige uke hadde en av de lokale matbutikkene såkallt "rotfruktvecka", dvs. man kunne få kjøpt gulrot, rødbeter, kålrabi, kål og løk til 2,90/kg. Det er tilogmed billigere enn smågodt i påsken, så jeg har handlet inn litt over 13 kg grønnsaker til under 40 kroner og fyllt opp kjøleskapet. Dermed kommer det til å bli mye gulrot, rødbeter, kålrabi og løk i ulike former og fasonger på menyen i tiden fremover (men ikke kål, det kjøpte jeg ikke).

Første gang jeg lagde chutney var for et par år siden da jeg oppdaget at Stora Skuggan, nasjonalparken rundt Stockholms Universitet, er full av epletrær som bærer masse frukt hver høst som ikke mange ser ut til å benytte seg av. Den gang lagde jeg masse god eplechutney samt gjorde noen mislykkede forsøk på både eplemos og eplegele. Senere har jeg prøvd ut andre oppskrifter med andre frukter/grønnsaker. I år har jeg ikke hatt anledning til å plukke epler, så jeg bruker kjøpte epler som basis.

En chutney er en syltet frukt/grønnsaksmiks som er både søt, sur og krydret. Den består av fire grupper ingredienser; frukt/grønnsaker i biter, eddik, sukker og krydder.

Ikke alle grønsaker/frukter reagerer likt når de utsettes for varme. Noen beholder formen, mens andre blir myke. For at en chutney skal få denn rette konsistensen pleier jeg derfor alltid å bruke en løk og epler, uansett hva hovedingrediensen skal være. I denne chutneyen har jeg brukt to store gulrøtter, to epler (matlagningsepler, her Granny Smith) og en mellomstor løk. Butikkkjøpte matlagningsepler inneholder ikke like mye pektin som de jeg pleier å plukke selv, derfor tilsetter jeg litt flytende fruktpektin for å få riktig konsistens.

Type sukker jeg bruker varierer anvhengig av hva jeg har i huset og hvilken type chutney jeg lager. Jeg bruker både hvitt og brunt sukker, men man kan også bruke Muscovadosukker. For ikke så lenge siden kom jeg over en chutneyoppskrift hvor endel av sukkeret var byttet ut med honning. Denne gangen har jeg brukt hvitt sukker.

Type eddik jeg bruker kommer varierer. Jeg bruker mye eplecider-, rødvins- og hvitvinseddik, men man kan også bruke balsamicoeddik. Til min gulrotchutney har jeg brukt hvitvinseddik.

Vanlige krydder å ha i chutney er pepper, allehånde, nellik, koriander, kanel, kardemomme, muskat, fersk ingefær, chili og hvitløk. Jeg pleier å bruke svart pepper, allehånde og nellik, og av og til revet ingefær og chili.

Mine chutneyer er basert på denne oppskriften:

500 gram epler eller hovedingrediens (i dette tilfellet gulrot)+epler, renset og revet/hakket
1 mellomstor løk, finhakket
250 gram sukker
Krydder etter smak, 1-3 ss
150-200 ml eddik (hold igjen litt av eddiken)
Vann
(Fruktpektin)

Alle ingredienser helles oppi en stor kjele. Eddik påvirker metallet i kjelen, så bruk den styggeste du har. Selv bruker jeg en gammel wok. Kok opp og la småkoke i 60-90 min til eple og løk har kokt seg mykt og blankt. Fyll på med mer vann etterhvert som væsken koker inn. Endel av eddiken kan være lurt å holde igjen til sist til man får prøvesmakt litt på chutneyen. Vann kan man alltid koke vekk, men om man har hatt i for mye eddik i starten så er det vanskeligere å gjøre noe med i etterkant. Riktige chutneyer skal gjerne få stå og modne i 3-4 uker før de spises. Disse kan gjerne være litt syrlige ettersom syren avtar med tid. Er man sent ute med å lage chutney eller man av andre grunner ønsker å begynne å spise av den med en gang kan man bruke litt mindre eddik. Når chutneyen har fått ønsket konsistens og smak helles den over på steriliserte glass. Lokkene man bruker bør ha plastfolie på innsiden.

Chutneyen fikk ikke så fin orange farge som jeg hadde håpet men den ble iallefall veldig god både på brød sammen med skinke eller hvitmuggost og som tilbehør til stekt svinekjøtt.

Don Giovanni

Denne sommeren har operaensemblet Scensångarna fremført Don Giovanni rundt omkring i Stockholms Län. Denne helgen har de hatt to forestillinger på Ladugården ved Steninge Slott og i dag hadde jeg billett. Operaen ble fremført på svensk (noe som var litt rart når man er vant til italienske tekster) akkopagnert av piano. Jeg hadde egentlig tenkt å ankomme i god tid før forestillingen og få tatt noen fine bilder av slottet, men jeg var litt sent ute, og etter forestillingen var porten inn til slottshagen låst. Men et litt mørkt kveldsbilde av Ladugården fikk jeg iallefall.