Spikning

I dag har jeg hatt "spikning" av avhandlingen min. Dette er tradisjon i Sverige og har visst opprinnelig noe med Martin Luther å gjøre. Noen steder pleier studenter å spikre en kopi av avhandlingen sin på et tre. Her har vi en gammel plankebit med rustne spiker hengende på kjøkkenet og vi spikrer bare et lite ark med abstract'et til avhandlingen. Uansett markerer anledningen at avhandlingen er trykket og klar og vi feirer med musserende vin og snacks.

Feiring

I går var jeg inne på kontroll med mammografi og ultralyd. Legen kunne fortelle meg at man ikke kunne oppdage noe som så mistenkelig ut på noen av undersøkelsene. Derfor har jeg benyttet sjansen til å feire litt ekstra når hun jeg deler kontor med fikk godkjent sin lisensiat-eksamen i dag. På tradisjonellt vis spanderte kanditaten musserende vin og snacks (masse spennende og godt godteri fra Russland).

Denne vinteren/våren har jeg begynt å jobbe heltid igjen. Jeg har endelig fått medisiner som hjelper mot søvnproblemene jeg har slitt med det siste året som en bivirkning av annen medisinering. Jeg har jobbet med å få klart det siste manuset som skal inngå i avhandlingen min og fått arbeidet mitt sirkulert og godkjent for disputasjon. Vi har satt dato for disputasjon (torsdag 12. juni klokken 13:00), funnet en opponent i Statene som har takket ja til å komme og bestillt auditorium. I morgen skal jeg i operaen og se Don Giovanni, og neste uke skal jeg se den samme forestillingen igjen sammen med tre kolleger. Og om nøyaktig tolv dager setter jeg meg på flyet hjem til Trondheim for å tilbringe tid med familie og feire dåpen til min minste og nyeste nevø. Akkurat nå er livet ganske bra.

 

   

Bare en helt vanlig dag på jobben

Dette møtte meg utenfor kontordøra i dag da jeg kom på jobb. Det er en utstoppet fugl men jeg synes allikevel det var et litt komisk syn.

 

Lillesøsterbesøk, shopping og opera

I dag reiste Lillesøster J. etter å ha vært her på besøk i noen dager. Vi har ikke akkurat hatt for lite å finne på. Det har blitt et par shoppingrunder (jeg har handlet sju singletter, to kortbukser, en genser, ti par ankelsokker, to par ballerinasko, bodybutter, scrub, lotion og parfyme fra The Body Shop, babyolje og servietter til sminkefjerning, neglelakkfjerner både pads og på flaske, hårstash, to par solbriller, maskara, to bronzer, concealerpalette fra Wet'n Wild, sminkekoster og 5 neglelakker), vi har vært ute å spist flere ganger og den siste kvelden ble det en tur i operaen for å se Operahögskolans eksamensoppsettning av Don Giovanni.

Glede seg

Nå begynner det å komme seg.

Med Tamoxifen og bivirkninger har det gått veldig treigt. Jeg kan vel strengt tatt ikke påstå at det gått fremover i det hele tatt i årets fire første måneder. Nå har jeg kommet igang med andre medisiner og begynner å merke at jeg har fått mer energi. I går fikk jeg plutselig gjort masse husarbeid, mer enn jeg så langt i år har orket å gjøre på en hel uke.

I morges gikk det overraskende lett å komme seg ut av senga, inn i dusjen og ut døra og allerede på toget begynte jeg å tenke gjennom hva som skulle gjøres på jobb. Jeg har sittet på kontoret i flere timer nå og puslet på diskusjonen til mitt seneste manus. Det er bare noen småting igjen før vi skal tenke på å submitte.

Ute er det sol og sommer og nå gleder jeg med masse både til at jeg skal få besøk av Lillesøster J på søndag og til sommerferie og åttiårslag i juli.

2013

Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra juleferie. Jeg har pakket vekk julepynten og kommet igang med det nye året. I 2013 har jeg planer om å spise mer frukt og grønt, spise mindre sukker og være mer fysisk aktiv. Jeg har kommet godt i gang med både salat og styrketrening i basseng, og håper å komme meg en tur på SATS også snart nå som medlemskapet mitt er blitt aktivert igjen.

Denne uken har det også gått opp for meg at 2013 er året jeg skal disputere, og at avhandlingen min burde være klar til godkjenning i slutten av august. Denne åpenbaringen førte først til panikk, både med tanke på alt som skal gjøres ferdig til disputasjon og at jeg må finne ut hva jeg skal finne på etter at jeg har disputert. Etter at angsten hadde lagt seg litt kom arbeidslysten og jeg har hatt en veldig produktiv uke på jobb. Det beste tegnet på at jeg har hatt en god uke på jobb er at jeg forsøker å låse opp døra til leiligheten min med kontornøkkelen når jeg kommer hjem.

Lymfeterapeut

Denne uken har jeg vært ekstra plaget med armen. Det har kjentes vondt og stivt og hovent i overarmen, under armen og i det opererte brystet. Dessuten har jeg merket antydning til lymfestreng. Oppgitt og lei som man blir av slikt så har jeg ikke vært på jobb denne uken og ikke orket så mye annet heller enn å sitte i sofaen, drikke te og se på TV. Jeg har snakket med både kontaktsykepleier og lege på telefon og i dag har jeg vært inne på Rehabiliteringssenteret for å snakke med lymfeterapeut. Min største frykt er at jeg skal få lyfødem. Jeg er også veldig bekymret for en skade jeg fikk i armen under strålebehandlingen og som fremdeles gjør vondt innimellom og som jeg ikke har fått noe som helst utredning av ettersom legene faktisk ikke bryr seg.

Heldigvis har jeg en fysioterapeut/lymfeterapeut som, i motsetning til de fleste leger og pleiere på Radiumhemmet, både lytter, viser forståelse og har peiling på det hun uttaler seg om. Etter dagens møte med henne følte jeg meg både beroliget og positivt innstillt, og faktisk så synes jeg at armen kjennes litt bedre også, sånn helt uten videre. Hun har undersøkt og målt armen, og kunne ikke se noe som tyder på lymfødem som er på gang. Mye av plagene mine skal visstnok være forbundet med stråleskader i kroppsvev og at armen ikke er like mye i bevegelse som normalt på grunn av disse skadene. Det kan ta så lenge som tre måneder før disse skadene bedrer seg. Det er jo ikke rart man blir urolig når man ikke engang får vite det før  to måneder etter avsluttet strålebehandling. Jeg har fått beskjed om å gjennoppta tøyeøvelsene mine og i januar skal jeg få et treningsopplegg for basseng.